Slik lader du elbilen din raskest i kulda

Kjører du en iskald elbil til en hurtiglader, vil det ta lang tid å lade opp. Med et driftstemperert batteri går det mye raskere i kaldt vær. Vi har tipsene du må vite om.


I verste fall kan hurtiglading ta flere timer, men det finnes heldigvis måter å unngå det på. Mange har diskutert temaet, også i sosiale medier, nå i vinterhalvåret.

Hurtiglading blir tregere i kulden, rett og slett fordi ionene beveger seg saktere i en kald batteripakke enn i en varm. Dette avhenger både av utetemperaturen og batterienes temperatur. 

Derfor er det avgjørende at elbilen ikke hurtiglades i kaldt vær etter å ha stått frakoblet i lengre tid.
Vi har flere tips for å oppnå høyere ladeeffekt.

Driftstemperatur og forvarming

Ved hurtiglading inngås en «avtale» mellom lader og bil. Om det er kaldt, vil denne avtalen innebære at ladingen går saktere (effekten i antall kW settes ned) for å unngå å skade batteriet. Merk at hurtigladestasjonen ikke er flaskehalsen i dette samspillet, men at det er i bilens batteripakke begrensningen ligger.

Ladetiden blir vesentlig kortere i kaldt vintervær dersom batteripakken har oppnådd driftstemperatur (tid avhenger av modell, men det holder normalt med noen mils kjøring) eller den er forvarmet (tilgang fra app på telefon/ bilens EV-meny) via strømnettet. Derfor er det smart å koble til normalladepunkt så ofte som mulig om vinteren. Parkering innendørs er selvsagt også gunstig, om man har mulighet til det.

Samtidig er det slik at du får den høyeste hurtigladeeffekten når du har lite strøm på batteriet.

Jo mer fri kapasitet i batteriet, jo mer kan det ta i mot, før effekten settes mye ned mot slutten av ladeøkten. Normalt faller kurven og ladehastigheten fra rundt 80% SoC (State of Charge), det vil si at det tar adskillig lengre tid å lade fra 80% til 100% enn fra for eksempel 40% til 60%. De fleste elbiler har en "buffer" i topp- og bunn av batteripakken. Bilprodusentene oppgir som oftest batteristørrelsen i brutto batterikapasitet, for eksempel 95 kWh batteripakke. Dette kan tilsvare 85 kWh netto, utnyttbar kapasitet - dette for å ha en buffer i toppen av batteriet som gir høyere ladekurve mot slutten av ladningen og for å beskytte batteriet.

Samme som i garasjen

Fra 80 prosent og opp kan man i praksis like gjerne koble til et normalladepunkt med 3,6 kW/16A (som mange har hjemme i garasjen) i stedet for å bli stående ved hurtigladeren ved kaldt batteri. Tidsbruken blir omtrent den samme de siste 20 prosentene om man er uheldig.

Dessverre er dette i de fleste tilfeller ikke et alternativ på hurtigladestasjonene, og det er dessuten mange nye kunder som ikke kjenner til sammenhengen.

Dette fører dessverre til unødige køer på mange hurtigladestasjoner, fordi enkelte elbilister insisterer på å lade til 100 prosent selv om andre står i kø.

Et godt råd er derfor ikke å lade mer enn man faktisk trenger for å komme seg dit man skal. Dette vil også være fornuftig siden kilowattprisen blir høy når hurtiglading tar lengre tid i kaldt vær enn ved høyere temperaturer på sommerhalvåret.

Aktiver Vintermodus/ Winter Mode
Flere av dagens moderne elbiler har en funksjon som ofte kalles Vintermodus, eller Winter Mode. Denne er med på å øke kjøreytelsen og forbedre likestrømsladingen (DC/ Hurtiglading) om vinteren.
Vi anbefaler å aktivere denne på vinterstid, da denne funksjonen skal bidra til å varme batteriet, slik at du ved hurtiglading kan oppnå høyere effekt. Denne funksjonen kan være mer aktiv og effektiv på enkelte modeller enn andre. Finner du ikke en slik funksjon i din elbil? Ta kontakt med din forhandler for å forhøre deg nærmere om dette.



Lynlading
Begrepet lynlading brukes ofte om lading av elbil med en effekt over 100 kW. De fleste hurtigladestasjoner i Norge i dag tilbyr kun opptil 50 kW effekt. Likevel kommer det stadig flere lynladere fra leverandører som Fortum, BKK, Grønn Kontakt og ikke minst IONITY. Sistnevnte leverer lynladere med opptil 350 kW effekt. Disse er det foreløpig få elbiler som kan utnytte seg av. Eksempelvis skal en Audi E-tron eller en Ford Mustang Mach-E kunne lade på maksimalt 150 kW, en Hyundai KONA eller IONIQ electric i underkant av 100 kW og en BMW i3 om lag 50 kW.

Måten å regne ladetid på er følgende formel: Batterikapasitet (kWh) / Snitthastighet (kW) = Estimert tid til fulladet bil. På hurtiglading får man for eksempel følgende regnestykke:
95 kWh/ 120 kW i snitt = 0,8 timer (fra 0-100%).
64 kWh/ 64 kW i snitt = 1 time (fra 0-100%)

Fordel med hjemmeladeboks
Forskriftene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) sier at "Ladeledningen plugges i en vanlig jordet kontakt (på fagspråket kalt Schuko kontakt). På ladeledningen henger det en boks som styrer ladestrømmen og overvåker sikkerheten. Dersom det legges til rette for lading fra en fast ladekontakt, skal kontakten forsynes fra en egen kurs med maks 10A sikring". 10A*240V=2,4 kW (kilde). Dette kalles ofte "Mode 2 lading", og er lading via den vanlige stikkontakten som følger med bilen. Vi anbefaler dette kun til nødlading, og ikke til kontinuerlig hjemmelading over tid. Både vi og ikke minst DBS sin klare anbefaling er en "Mode 3 - "på-vegg-lader". Fordelen med sistnevnte er at denne ofte har innebygd jordfeilvern type B, har fast kabel og er utstyrt med type 2-kontakt som er lagd for å tåle belastningen over tid. 

På 10A vil for eksempel en Hyundai KONA electric MY20 64 kWh ha følgende ladetid:
64 kWh/ 2,4 kW = 26,66 timer (0-100%)
Ved bruk av en hjemmeladestasjon vil samme bil kunne benytte seg av bilens 11 kW-ombordlader og få følgende ladetid: 
64 kWh/11 kW = 5,8 timer (0-100%).
Ved bruk av en hjemmelader sparer man i dette eksemplet opp mot 20 timer ladetid fra 0-100%, samtidig som man lader på en trygg, effektiv og driftssikker måte.
Les mer om hjemmelading her